Litt mer info om onlinestudiene.

Jeg får masse mail med 1000 spørsmål om onlinestudiene, så jeg tenkte at jeg kunne svare på dem her i stedet.
Mange er skeptiske til det å studere online. Mest handler funderingene på hvordan det foregår, hvordan det er tenkt å fungere, om jeg ikke kan se hva dere gjør eller fortelle om dere gjør feil.
Men vet dere, hvis jeg hele tiden forteller hva dere gjør feil, hva har dere egentlig lært da? Da kommer dere til å fortsette å være elever som vet at dere gjør en masse feil. Elever som vet at sjenkelene går bakover, som vet at hånden går opp, som vet at midjen viker, som vet at hesten ikke bøyer seg til ene siden, som vet at hesten ikke vil gå i form. Da mister en troen på seg selv, og blir enda en rytter som er avhengig av å ha noen i nærheten hvert sekund til å fortelle hva en skal gjøre. En rytter som venter til treneren kommer neste gang, slik at dere kan få igjennom hesten, få igjennom bevegelser osv.
Innlæring er en ganske komplisert greie. Vi lærer alle på ulike måter, dvs våre evner til å ta inn, tolke og bruke den informasjonen er veldig individuell. Enkelte vil lese ting, nøye og ordentlig og flere ganger, enkelte liker å høre ting, enkelte lærer mest når de får gjøre det selv. Jeg har elever som ikke kan gjøre rett uten at jeg har sittet på hesten deres og vist dem hvordan de skal gjøre det. Jeg forteller også hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og hva jeg vil oppnå med det vi trener på. Mitt formål er ikke å korrigere feil, men å lære dere å gjøre rett.
Grunnkursene lærer dere ikke å gjøre triks, dvs sjenkelvirkninger, travér, versade, galoppfatninger osv. Men dere skal lære dere hvordan dere i alle disse bevegelsene kan fortsette å sitte midt på hesten deres, med hoften plassert akkurat slik som den bevegelsen krever. Hoften er jo rytterens prima kontroll og hjelpgivningssentral. Det er viktig at den gjør rett, ellers blir allting feil. Og vi vil jo ikke lære oss å gjøre feil.
Grunnkurset handler om å ta kontroll på bekkenet. Det er den indre muskulaturen som står for bekkenkontrollen. Den kommer en ikke til med strekking eller raske bevegelser. Denne kommer man til med hjelp av hardt og fokusert arbeid i ganske statiske posisjoner.
Først etter at en har kontroll på bekkenet sitt kan en begynne å ri. Å ri innebærer å gi hesten hjelp. All hjelp utgår fra bekkenet vårt. Om vi ikke har kontroll på bekkenet, så kommer våre bein og armer til å leve sitt eget lille liv, og gjøre ting veldig refleksmessig. Refleksmessige hjelpere gir refleksmessige hester, som får det vanskelig med å gå i stødig form. De slår gjerne opp med hodet og har vanskelig for å spore.
En kan si at rytterens bekken er som en klokke. Eller at hestens rygg/sal er klokken og at rytterens bekken er viserne som viser hvilken tid det er (dvs hva hesten skal gjøre akkurat nå).
I grunnen så skal en rytter alltid kunne sitte på klokken kvart på tre. Vil vi ha ein bøying så skal vi plassere oss på f.eks. ti på fire, eller ti over åtte. Når vi ikke lenger vil ha en bøying så setter vi oss på kvart på tre igjen. Det høres veldig enkelt ut eller hva?
Men fakta er at det er alt annet enn enkelt. De fleste ryttere sitter konstant og alltid, uansett hvilken bevegelse de ber hesten om å gjøre, på fem minutter på fem eller på fem minutter over sju. På disse klokkeslagene bor blant annet øvelsene versade og travér. Da er det ikke så rart at hesten bare fatter en galopp, ikke går an å bøye til en side, har problemer med stilling i nakken osv.
Anledningen til at vi sitter på ett bestemt klokkeslett kommer av at bekkenet vårt er rotert. Rotert blir det for at vi i vår veldig høyrehendte oppbygde verden belaster oss skjevt, blir skjeve. Når vi blir skjeve så får vi vondt i kroppen vår, veldig vondt. Når vi setter vårt skjeve bekken på hesten vår, så får han også vondt, veldig vondt. Han kommer til slutt til å bli halt av det.
De fleste bekken har dessuten alltid låst fast ett av klokkeslettene ellve, tolv eller ett. Vi har vridd bekkenet vårt slik at vi sitter og svaier på hesten vår. Å svaie på en hest er det absolutt verste en rytter kan gjøre. Ettersom det ber hesten om å slå opp hodet sitt, senke ryggen sin og gå på bogene. Når et menneske svaier, får han vondt i ryggen, veldig vondt i enkelte tilfeller. Når en hest svaier, får den til slutt kissing spine. Det gjør vondt.
Med denne kunnskapen er det ikke så rart at hester oppfører seg og går imot hjelpere, og vegrer å høre og utføre ting vi ber dem om med våre bein og armer. Fakta er at hester er veldig lydige. De gjør akkurat slik som bekkenet vårt sier at de skal.
Grunnkurset handler altså om å ta kontroll på det ulydige bekkenet. Du kommer til å merke at du styrer hele bekkenet ditt fra den ene siden, sånn kan det jo naturligvis ikke være om en skal kunne danse med en hest.
Grunnkurset lærer deg å kunne løsgjøre hesten din slik at den kan søke seg fremover, nedover og forme seg langs ett bøyd spor, uten noen synlig giving av hjelp.
Dette er grunnen i all ridning.
Leksjonene hjelper deg i rolig takt, steg for steg å kunne påvirke bekkenet ditt. Du får hver uke en tydlig hjelp å øve inn. En hjelp som har til hensikt å ta kontroll over bekkenet ditt, slik at du senere kan ta kontroll over bekkenet til hesten din. Hjelpen følges av en tydelig, lettforståelig instruksjon om hvordan du skal gjøre det. Du får teori bak handlingen du skal gjøre, slik at du forstår hvorfor du skal gjøre den. Jeg legger opp filmer som viser rett og feil.
Når en lærer seg ting på dette viset, dvs øver på en ting i ro og uten å trenge å uroe deg for alle feil du gjør, da kommer denne hjelpen til å festes i din hjerne og til slutt bli en automatisk refleks.
Mine kurser har til hensikt å skape beridere. Skolede ryttere som ikke ser problemer, men som rir slik at det ikke blir problem. Mine kurs vender seg til deg som vil være en veldig flink rytter om noen år. En veldig, veldig flink rytter som har ridningen i ryggmargen. En rytter som har tålmodighet til å lære seg å ri på ordentlig.
I klasserommet finnes det et diskusjonsforum, der du fritt kan diskutere med dine kurskamerater. Jeg er også på forumet, for å svare på eventuelle spørsmål du har.

Logisk Horsemanship.

De Logiske Horsemanship-kursene er uendelige i sitt antall. De tar aldri slutt. Det er du som velger hvor langt du vil gå i kursene. Her følger en kort introduksjon av kursene. Dette kurset er åpent for alle, og du går dem i den rekkefølgen jeg har angitt nedenfor.
Alle horsemanship-kursene inneholder 4 leksjoner, en i uken. 800 kr per kurs.
Kursstart er første fredagen hver måned og du melder deg på ved å sende en mail til blog@lindah.se . Glem ikke å angi hvilket kurs du ønsker å melde deg på, hvilket navn og adresse jeg skal skrive fakturaen til.
Meld deg til Horsemanship 1 gjennom å maile til meg for faktura,

Horsemanship 1

Lederskapsproblem er et populært ord innen mange hestekretser, et veldig dumt ord synes jeg. Hestene fødes med en viss rang. Den kommer an på flokkens øvrige sammensetning, så kan han enten beholde rangen, eller senke den. Jo høyere rang en hest har, jo mer mat får han. Mat er bra synes hesten, som vi jo vet tilbringer den ca 16 timer per døgn med å spise. En hest er en enkel skapning, han gjør ting av en grunn.
En hest er sulten, derfor spiser den.
En hest er trøtt, derfor sover den.
En hest er redd, derfor flykter den.
En hest er redd, men kan ikke flykte, derfor sloss den.
Meget enkelt. De gjør ting av en grunn. De vet hvorfor de gjør en ting. Vi mennesker må lære oss å bli like enkle. Vi må lære oss å ikke fostre hester, men i stedet kommunisere med dem, slik at hesten vet hvorfor den skal gjøre de tingene rytteren ber om.
Mennesket er en veldig tenkende skapning. Vi tenker altfor mye. Vi bryr oss altfor mye om hva andre mennesker tenker om oss. Vi bryr oss generelt sett mer om andres tanker og følelser, enn om våre egne tanker og følelser.
Hva tror dere hesten gjør med sine følelser? Hva tenker hesten? Tror dere han grubler på hva du synes om han, når han i går var redd for den farlige sabeltanntigeren (les postkassen)? Eller grubler han seg fordervet på alle gangene han har bokset deg med bogen eller klarte å trampe deg på foten? Har han dårlig samvittighet for at han kanskje var for hard mot noen i flokken? Undrer han på hva resten av flokken synes om han?
Svaret er gitt, hester tenker ikke slik. De bare gjør. Den er sulten og det står en annen hest ved høyhaugen han tenker å spise. Han jager bort den andre hesten, og så spiser han. Hans tankebaner slutter der. Hester gjør ting av en årsak. De tenker ikke før, og de grubler ikke over det siden.
For å trene en hest slik, må vi bli like enkle. Vi må være her og nå, vi må bli jordet og saklige. Først da kan vi bygge en relasjon med vår hest. Hvilken rang vi får av hesten vår kommer helt an på hva han utløser hos deg. Er du et trygt og rolig menneske med begge beina godt forankret i jorden, kan han synes du er imponerende trygg. Og da hviler han gjerne med deg og stoler på at du holder vakt. Det blir sjelden problem i en slik relasjon.
Det første kurset i denne kursserien fokuserer på å gjøre deg rolig, jordet og kunne lese de aller enkleste og mest grunnleggende signaler hos hesten. Vi øker også hestens kroppsbevissthet en anelse.
Et kurs som passer utmerket både for unghester og hester under opptrening.

Logisk Horsemanship 2
I dette kurset jobber vi mye med fokus på å lære hesten vår å bli og forbli jordet, slik som vi er blitt selv i mentalt utfordrende situasjoner. Vi lærer oss å se om en hest har oppmerksomheten på oss. Om han ikke har det, så lærer vi oss hvordan vi skal be om å få den.
Det er jo slik at om hesten ikke har sin oppmerksomhet på deg, så kan han umulig lytte på deg. Det er en kunst å få og beholde en hest sin oppmerksomhet.
Vi fordyper også hesten sin kroppsbevissthet. Lærer han å stoppe på en myk kommando og vi hjelper han å bli jordet når han har stoppet. En grunn til at noen hester ikke vil stå stille, er fordi de er for framtunge, henger tungt på bogen sin. Han er ikke riktig bevist på at han har bakbein som han kan lene seg på. Men for han er det lettere å fortsette å ramle framover og gå i vei. Det er veldig vanskelig å trene en hest som ikke engang kan stå stille og slappe av, så det må vi jobbe en del med.
En hest tror at han ser ut slik. I dette kurset jobber vi med å gi han bevisthet om resten av kroppen.

Logisk Horsemanship 3

Her jobber vi med å få hesten til å synes at vi er interessante. Vi vil få han til å gjøre frivillig det vi vil. Vi lærer oss hvordan hester fungerer. Hester liker IKKE å bli jaget rundt, det er helt meningsløst. Hester gjør ikke slik unntatt når et flokkmedlem har oppført seg veldig dumt. Da jages han UT fra flokken. Hester er mer slik at de bytter posisjoner med hverandre. Vi lærer oss også allmenne sikkerhetsregler i løslongering.

Logisk Horsemanship 4
I dette kurset jobber vi med å finjustere kroppsspråket vårt, og det å kunne gjøre mer ting når vi har hesten løs. Her jobber vi med å finpusse overganger, og det å kunne velge gangart og retning. Vi jobber mye med vårt eget kroppsspråk, følelser og timing.

Logisk Horsemanship 5

Miljøtrening, i dette kurset finjusterer vi energien vår. Vi lærer hesten å stole på oss, og at vi skal kunne stole på hesten.
Her er vårt fokus å få oss mennesker til å slutte å fortelle for hestene at paraplyer, pressenninger og postkasser er skumle. Det er fasinerende det her med at i luftegården eller på jordet er ikke hesten redd for noenting, men når vi er med hesten vår så er han redd for alt… Vi skal jobbe med det i dette kurset.

Logisk Horsemanship 6
Rettstilling/Rakhet. Her kommer vi til rettstillende dressurøvelser, versade, travér osv.

Logisk Horsemanship 7
Øket samling.
Her jobber vi med å få hesten vår mer og mer samlet,blandt annet gjennom å finpusse overgangene.
Flere kurs kommer opp, denne utviklingen har liksom ingen ende.

Alle horsemanshipkurs inneholder 4 leksjoner, en i uken. 800kr per kurs.
Kursstart er første fredagen i hver måned og du melder deg på ved å sende en mail til blog@lindah.se . Glem ikke å skrive hvilket kurs du vil melde deg på, hvilket navn og adresse jeg skal skrive fakturaen på.

Ridekurs.

Her kan du lese om våre online ridekurs. En går dem i den rekkefølgen som de står nedenfor. Et nytt Grunnkurs starter første fredagen i hver måned.
Legg merke til at disse kursene er ikke for deg som alt kan alt, eller for deg som leter etter Qick Fix, eller for deg som vil forbedre konkurranseresultat om en måned. Disse kursene er for deg som er forberedt på å legge mye tid på å lære deg å ri, og som har som mål å være en riktig, riktig god rytter om noen år.

Du får en leksjon i uken over 3 måneder. I slutten av kurset så kan du om du vil gå videre med kursene, sende inn en enkel rideprøve der du enten får godkjent eller får vite hva du må trene mere på.

Jeg har elever i alderen 14-75 år, både menn og kvinner fra alle mulige rideretninger: western, dressur, sprang, Island, skogsmuller (turyttere), trav, galopp, distanse, Doma Vaquera, Working Equitation for å nevne noen.
Du må så klart ha egen hest å ri på. Denne hesten trenger ikke å være utdannet, men den bør være rolig og trygg slik at du rolig kan skritte rundt og konsentrere deg helt om deg selv. Selvsagt så er hesten din frisk og haltfri.

Du melder deg på gjennom å maile din påmelding til meg på blog@lindah.se der oppgir du hvilket kurs du ønsker å melde deg på og med navn og adresse. Du vil da få en faktura på mail og denne fakturaen skal være betalt senest innen fire dager før kurset starter. Om du eller din hest blir syk under kurset slik at dere ikke kan følge kurset, så går det veldig fint å ta det om igjen kostnadsfritt når dere er friske og ridbare igjen.
Pris 2000 svkr. Du får full støtte og tilgang til diskusjonsforum der du kan stille spørsmål og få råd og hjelp. Kursene er helt online, noe som innebærer at du kan lese det helt i ditt eget tempo.
Meld deg på Grunnkurset gjennom å sende en mail til meg for faktura på mail blog@lindah.se eller kjøp direkte gjennom å bruke knappen nedenfor.

Grunnkurs Ridning
Dette er det første av våre ridekurs. Her jobber vi med grunnleggende bekkenkontroll hos rytteren, ettersom det er bekkenet som er grunnen til alt som gjelder ridning. Det prates så mye om at hesten skal vinkle sitt bakbein, men sjelden prates det om at rytteren må kunne gjøre det samme.
Hesten gjør som rytteren gjør (eller ikke gjør) uansett hva vi synes om det. Når vi får kontroll over vårt eget bekken og lærer oss å sitte midt over hesten så byr hesten selv på avslapping i form av løsgjorthet.
Vi lærer oss å KJENNE hva løsgjorthet innebærer, vi blir mer salfaste og om vi lider av noen form for rideredsel så kommer vi ofte et godt steg på veien på å overvinne i det minste en del av denne.
Vi lærer oss også å kontrollere våre bein. Det er jo som kjent en stor del av hva hestetrening handler om, å få hesten til å gjøre ulike ting med beina sine, trampe under seg f.eks. Ettersom hesten hermer oss (surprise) så er det jo ganske smart å først skaffe seg detaljkontroll over sine egne bein før en ber hesten om å gjøre det samme.
Kurset er muskulært ganske tøft for rytteren, det loves treningsverk. Alle leksjoner er i skritt. Din hest bør være rolig, og kunne skritte rett fram og selvsagt er den frisk. Ellers trenger ikke hesten ha noen utdanning. Kurset fokuserer på å utdanne rytteren, så derfor er det så bra om du har en rolig hest så du kan fokusere på deg selv.
Rideprøven for dette kurset ser slik ut.

Grunnkurs Trav
Dette er det andre ridekurset. Her jobber vi mye med balanse og fokus. Om dere har studert ryttere på ridebanen så består rideøkten ikke så mye av RIDNING og hesteutdanning, men på å løse symptom, å bestraffe og kue, og å beholde formen.
En drar i hesten for å få den til å svinge. En banker på den for at den går for sakte. Iblant både drar og banker en på den samtidig, ofte i den hensikt å forme dens hals (det er tydlig veldig viktig med bøyd hals), men også i den hensikt å få den forbi ting den er redd for.
Men saken er at dressur går ut på å få hesten fram til hånden. Det innebærer at en ikke får bruke hånden som ett ratt, eller et halsbøyerverktøy, eller en “jeg er kjemperedd for fart greie”. Hånden må være en trivelig ting som bare finnes for hesten å søke etter.
Sjenkelen må være en hjelper som støtter hesten, ikke noe en bruker som en slags gasspedal. I dette kurset lærer vi oss å regulere tempoet og bøyingen med kroppen vår. Vi lærer oss ulike finurlige lettridningsteknikker og vi legger stort fokus på å finne en balansert feltsits. Feltsits er en ganske bortglemt greie blant mange har jeg merket. En orker helt enkelt ikke å balansere seg i den sittsen. Derfor trener vi på det.
Hester er så finurlige at de hører mer på hva vi tenker enn på hva vi gjør. Dette innbærer at det er utrolig viktig at du vet hva du gjør på hesteryggen. Ofte er vi ryttere (les mennesker) så fulle av tanker om alt mulig annet når vi rir.
Om hesten gjør noe “dumt” så hadde det jo vært logisk at vi tenker på hva vi vil at hesten skal gjøre i stedet. Slik er det sjelden. I stedet tenker vi på hva hesten er redd for, vi leter også etter farer i fortid for å virkelig gi hesten en sjanse til å være REDD. Når vi blir redde så fungerer ingenting i kroppene våre, da tar reptilhjernen i oss over for å redde oss fra faren.
Det er ikke slik at vi både kan lære oss noe og være redde. Det er enten eller. Det er således veldig viktig at hjernen vår sier det samme som kroppen vår for at ridningen skal bli harmonisk. Med hjernen regulerer en f.eks takt og tempo. Det er ingen magi, alle kan lære seg det. Det handler egentlig bare om å lære seg å leve (og gjøre) her og nå, akkurat som vår gode venn hesten.
Rideprøven for dette kurset er slik. Begynner på kortsiden i skritt, midt på kortsiden en volte. Overgang til trav, lettridning på langsiden, gjør en volte, gå ut av volten og forsøk å flytte bakdelen litt inn, fortsett dette hele kortsiden. Etter kortsiden vend skrått gjennom i feltsits. Overgang til skritt på kortsiden og gjør det samme i denne retningen. Om dere har en Islandshest eller en traver så er jeg vel vitende om at traven ikke alltid er ren, det er helt ok.

 

Bogkurs Ridning
Dette er det tredje ridekurset. Det er et kurs som er utrolig viktig på ulike måter. Delvis er det sånn at den som bestemmer over bogene bestemmer over ekvipasjen (retning, å forme etter spor).
Delvis er det slik at når en prøver å gjøre det som er så populært når en trener hester, å forme hesten til å aktivere sine bakbein f.eks øvelsene versade og travér så kommer hesten, om en ikke har full kontroll over bogene, bare til å flytte bogen like mye som du flytter på hans bakbein, dvs at meningen med øvelsene går tapt.
Det er veldig, veldig vanskelig å få kontroll over hestens boger. Det kommer av at hesten er et fluktdyr. Han skal flykte fra farer. Men om han må så sloss han. Han sparker gjerne med bakbeina sine for å forsvare seg. Om alle andre muligheter til forsvar er borte, så reiser han seg på bakbeina. Det gjør hesten bare når alle andre forsvarsmuligheter er satt ut av funksjon.
Det mest følsomme stedet på kroppen er buken ettersom der finnes det masse livsviktige, følsomme organer, men ingen skjelett rundt som kan beskytte det. Mennesker forsvarer buken ved hjelp av fosterstillingen. Når vi blir redde så drar vi oss sammen framover og plasserer hendene på magen vår. Det er en overlevelsesrefleks.
Hesten vil aldri blotte buken sin, derfor er steiling en siste utvei. Da blotter han buken og er veldig sårbar. Han foretrekker å ha sine frambein fast forankret på bakken. En hest bærer minst 60% av vekten på frambeina sine. Frambeina er oftest det hesten kjenner til. Og halsen. Han er sjelden bevisst på at han har bakbein. De er ikke viktige for en hest. Men bogen, DEN er viktig.
Det er enkelt å lære en hest å flytte på bakbeina sine, i prinsipp hvem som helst kan lære en hest dette. Det er vanskelig å lære hesten til å flytte på bogene sine. Den som flytte er et frambein vinner kan en si. En Alfahest flytter IKKE på sine frambein. Den står der den står. Jo høyere rang hesten har, jo mer problemer har en ved ridning.
Et annet problem med boger er at hesten fra fødsel og for vane alltid bærer vekt på et av frembeina sine. En trenger ikke å være et geni for å forstå at det er dette frambeinet som hesten får flest leddinflammasjoner i. Det merker du som rytter på at hesten f.eks biter seg fast i en tøyle, eller skyter ut en bog, er vanskelig å bøye til en side.
Jeg merker når jeg trener elever på høyt nivå at bogkurset er det som flest mangler. Dette viktige momentet ser ut til å ha falt ut fra moderne rideundervisning. En bør jo rimeligvis som rytter ha manken absolutt midt mellom sine sittebein, det er logisk. Men slik er det sjelden. Kan dere forstå at om det er 1cm mellom venstre sittebein og hestens manke og 3cm mellom høyere sittebein og hestens manke så kommer hesten til å skyte ut høyre bog og bite seg fast i venstre tøyle?
Så dette jobber vi med på dette kurset, å plassere manken midt mellom rytterens storetær så å si ;-). Vi jobber mye med rytterens bekken og ryggradsrotasjon. På kjøpet så jobber hesten med samme ting ettersom han jo som dere husker gjør samme ting som rytteren (enten vi vil eller ikke). Problemet og vanskeligheten er jo at alle mennesker jobber et helt liv på å skaffe seg den her bekkenrotasjonen. Det går ikke å endre på det raskt, muskler må bygges og få tid til å endre seg. Dette kurset gir garantert treningsverk.
Rideprøven for dette kurset ser slik ut. Begynner i samlet skritt ved pilen, ri de to voltene og så gå langs midtlinjen. Ved streken overgang til trav, gjør de to voltene og gå ut på sporet, bryt av til skritt. Avslutt med å ri skrått igjennom banen i feltsits. Gjenta prøven i andre retningen. Størrelsen på voltene er uvesentlig, gjør de store slik at det er lett for hesten din.

Rettstilling/Rakhet
Rettstilling er en ting som få behersker. En hest kan være rett/rakt holdt og den kan være ridd rett/rak. En kan enkelt bøye en hest rett med litt mild vold. Da ser den rett ut utenpå slik at den sporer med beina sine. Men inni hesten så er den krokete. Kan dere forstå at en hest kan gå rett frem og spore, men enda ikke være rett?
Hva kommer dette av? Vi kan nevne noen eksempel. Om musklene på hestens venstre bog er korte og stramme så dras liksom ryggraden i sammen i en liten bue der. Om hestens muskler rundt høyre bakbein er korte og stramme så kommer det bakbeinet til å gå lenger inn under hesten sideveis. Om en med vold tvinger hesten til å spore, så trenger det ikke å bety at musklene i venstre bog og høyre bak blir lange og formbare. Han kan spore likevel. Men rytteren kommer til å få masse problemer, f.eks så kommer rytteren i høyresving til å få vansker med å sitte midt på hesten sin, kommer til å sitte utenfor hestens ryggrad med slitasje på hesten som følger. Rytteren kommer til å få vansker med å få hesten til å gå fram til hånden og i stedet kommer rytteren til å dra hestens nese bakover til hånden sin. Hester kan være skjeve på mange ulike måter.
Rytteren skal i alle situasjoner gi hesten hånden og hesten skal søke rytterens hender likesidig og enda kunne gå rett og være rett. Da blir ryggen dens fri og kan byne å schwunge. Jo mer schwung en kan få i hesten, jo bedre gange får den og i dressur så er det jo en masse fin gange en vil ha. Når hesten er rett er det enkelt å bøye den til begge sider. Når hesten er skjev eller holdt rett (hele hesten i hånda) så er det oftest vanskelig å bøye den til ene siden, hvilket gir problemer når en senere vil gjøre f.eks galoppbytter osv.
For å kunne rettstille en hest så må rytteren kunne rettstille seg selv. Rytteren må kjenne om han/hun er rett/rak. Rytteren må også lære seg å kjenne hestens ulike kroppsdeler separat slik at hun/han vet hvilken hjelp som må gis hesten for å korrigere akkurat den kroppsdelen. Vi jobber mye med å få hesten til å søke hånden.
Det magiske med rettstilling er at når en retter ut kroppens skjevheter så slipper spenningene som gjør hestens kropp skjev, da blir hestens overlinje lengre. Å rettstille en hest innebærer å gjøre den lang og fri for spenninger. Det er veldig mye vanskeligere enn å få den til å spore. Når hesten er lang og spenningsfri så er det enkelt å få den til å spore, den kommer til å gjøre det av seg selv.
Jeg har nok aldri sagt at det er enkelt å lære seg det ;-). Men vi lærer oss det steg for steg.
Rideprøven for dette kurset er slik. Fritt skritt på kortsiden, samlet skritt på en firkantvolte, fritt skritt ut av den. Etter hjørnet overgang til trav, legg en stor firkantvolte. Etter hjørnet fritt skritt og så samlet skritt på firkantvolten, gå ut av den i trav, etter hjørnet skrått gjennom banen der du øker traven. Gjør det samme i denne retningen. Tenk på å tillate at hesten lenger eller korter halsen sin hver gang du bytter tempo og gangart.

Bakbeinskurs
Nå har vi i tidligere kurs lært oss å ha kontroll på alt vi har framfor oss og under oss, nå er det tid for å gjøre det samme med bakbeina. Bakbein er litt vanskelige å få kontroll på, for rytteren må ha kommet riktig djupt ned i salen og det er det vi jobbet med i de andre kursene og nå finpusser vi det. Å ri bakbeina krever en utrolig rytterfølelse og et rent sinn.
Vi arbeider i små steg mot målet, å kunne ri hesten bakfra. Det er i hestens bakbein det morsomme bor. Vi har til nå i kursene viet oss til symptomløsning for feilkalibrerte bakbein. Det er nødvendig å ta tak i bakbeina først ETTER at en kan kontrollere resten av kroppen til hesten, ettersom hesten selv ikke har noen interesse av å kalibrere om bakbeina. Om vi tar bakbeina først så kommer han til å endre om kroppen sin slik at forholdet mellom bakbein og kropp er likedan uansett hva vi gjør.
En skolert hest har fire bakbein. Hvert bakbein må kunne fungere som både innvendig bak og utvendig bak. Så hesten har to innvendige bakbein og to utvendige bakbein. Han kan når som helst velge hvilket bein som skal være ett innvendig bakbein eller ett utvendig bakbein. Det vil si at han kan forme seg til begge sidene.
Men en uskolert hest har bare to bakbein. Ett utvendig bakbein og ett invendig bakbein. Disse beina sitter der de sitter uansett hvilken retning en rir. Det spiller ingen rolle hvor mye en drar i hestens hode og prøver å stille den i nakken eller trykker med beina sine, en kommer ikke til å kunne forme den rundt et bøyd spor før en har gitt den fire bakbein.
Eller… I den ene retningen bør det gå ganske bra. Ironisk nok så syntes ofte uskolerte ryttere at hesten bøyer seg fint når den har utvendig bakbein på innsiden og innvendig bein på utsiden. Sannsynligvis kommer det av at den ikke ramler så mye innover i den retningen ettersom hestens innvendige bak skyter den mot utvendige fram, noe som gjør at en kan få til en større stilling i nakken uten at hesten ramler innover på volten.
Om en ser på uskolerte ryttere så har de ironisk nok nesten alltid en innvendig sjenkel på utsiden og en utvendig sjenkel på innsiden. Naturligvis så er det slik at om hesten skal kunne ha ett utvendig bakbein og ett innvendig bakbein så må jo rytteren ha det samme ettersom (igjen) hesten hermer etter oss (uansett hva vi syntes om det).
Vi byner å snuse på travér og galoppfatninger. Dette er jo bevegelser som krever at hesten er bøyd, det er bøyde bevegelser. Dette kurset lærer oss det. Dette kurset lover også treningsverk.
Rideprøven for dette kurset er Lett C programmet. Om dere har kontroll på galoppen, så kan dere galoppere ellers velger dere annen valgfri gangart. Har en Islandshest kan en f.eks bytte ut galoppen med tølt om en vil det, ellers trav. Jeg vil naturligvis ikke bedømme dere etter dressurprogram, dvs ingen ettergift på tøylen vil jeg se, men jeg vil ha neser som er framfor loddplan og så ser jeg gjerne gode rideveier og tydlige tempoforskjeller.

Samordne dine hjelpere
I dette kurset fokuserer vi på å bli mer behagelige for hesten. Du har alt gjennomgått en stor rideutdanning og hesten din har gått gjennom arbeid for hånd 1-4, dvs at dere er en velutdannet ekvipasje. Vi begynner å komme til det som alle vil, å kunne kommunisere med hesten vår med veldig små og veldig usynlige hjelpere. Vi begynner å lære oss å lære hesten å gjøre vendinger på bakdelen og sjenkelvikninger. Vi begynner å lære oss hvordan vi kan ri med støtte uten å skade hestens munn, vi lærer hvordan vi skal få hesten til å søke bittet enda mer. Dette kurset er litt annerledes enn de andre kursene, dette kurset innholder både rideleksjoner samt koordinasjonsøvelser for mennesket og litt arbeid for hånd.

Skolér din hånd
Endelig, kurset som alle vil gå, men da helst uten å gjøre de andre grunnleggende ridekursene ;-). Hesten vår har jo gått gjennom håndkursene 1-5, han begynner å bli en veldig trivelig ridehest nå. Her lærer vi oss de magiske tøyletakene, vi utvikler vår koordinasjon i armene, får en fin hånd. En slik hånd som alle vil ha men få vet hva en gjør for å få den. Dette kurset inneholder rideleksjoner, koordinasjonsøvelser samt arbeid for hånd på lange tøyler (long reeining). Vi begynner å lære hesten vår å rygge, å gjøre vendinger på framdelen, vi finpusser overgangene.
Etter dette kurset har vi lært oss å ta kontroll over hele hestens kropp med vår egen kropp. Enkelte av mine elever slutter kursene her og går til sin sport/gren for å finpusse sin ridning. Nå har en alle verktøy som trengs for å lett kunne ta til seg trenerens instruksjoner.
Det er det jeg oppfatter at savnes hos mange trenere. En fokuserer på å endre hesten og en instruerer rytteren til å gjøre dette. Problemet er at de fleste ryttere savner den kroppskontrollen og kunnskapen til å gjøre akkurat dette. Det innebærer at en bare kan få frem hestens kvaliteter når treneren står ved siden av. Det er jo vanskelig å gjenskape det hjemme når en rir selv. En vet ikke helt hva en kjenner eller engang hva en gjør eller hvilken funksjon ens hjelper har.

Det er det som er meningen med mine grunnkurs. Å utdanne rytteren slik at han /hun senere kan utdanne hesten sammen med sin trener i den grenern de driver med.
Enkelte velger å gå videre med fortsettelseskursene innen Logisk Ridning. Det er først da vi begynner å utdanne hesten gjennom den Klassiske Ridekunsten. Hesten er takket være alle kurs godt forberedt psykisk og fysisk. Han er klar for å ta til seg treningen og du, rytteren er klar for å utdanne hesten.
Fortsettelseskursene som finnes tilgjengelig nå er Unghest programmet, Klassisk Dressur, Sprang, Islandshest, Tømmekjøring.

Kurs og Clinic

Min virksomhet består hovedsaklig av online utdanninger, men i enkelte tilfeller så er jeg ute og holder kurs. Det finnes to typer kurs. Videreutdanningskurs for elever som allerede går online og der driver vi så klart med videreutdanning.


Den andre typen kurs er et introduksjonskurs for elever som aldri har prøvd Logisk Ridning. Dette kurset holder jeg for alle rytterkategorier, proffer like så mye som turryttere. Teorien og leksjonene tilpasses etter behov, slik at alle skal bli fornøyde.
Uansett om det handler om videreutdanning av elever eller introduksjonskurs for nye elever så er konseptet det samme. I grupper på 6 personer begynner vi dagen med å ri en økt på 30 minutter, det kan være både jobbing fra bakken eller ridning. Deretter tar vi en rask lunsj slik at vi får mer tid til en teorileksjon, innholdet her vil være basert på formiddagens rideøkt. Logisk Ridning handler i hovedsak om kroppskontroll, så det inngår alltid en form av koordinasjonstrening basert på f.eks. Yoga, Feldenkraiss eller lignende. En går aldri fra et Logisk kurs uten å ha treningsverk ;-). Du får også lære deg en hel del om vår gode venn hesten.
Deretter går vi ut og tar rideøkt nr to, den er også på 30minutter.
Vi avslutter dagen med en rask gjennomgang og sammendrag av dagen.


För bokning och information  sende en mail til meg på: blog@lindah.se .

Timeplan for dagen
Vi begynner med at alle rir en kortere økt, for at jeg skal få se hvor dere befinner dere og hva dere trenger hjelp til.
09:00 Ekvipasje nr 1
09:30 Ekvipasje nr 2
10:00 Ekvipasje nr 3
10:30 Ekvipasje nr 4
11:00 Ekvipasje nr 5
11:30 Ekvipasje nr 6
12:00 – 14:00 Lunsj og teori med avsluttende øvelser der fokus er på fokus og kroppsbevissthet, å få sinnet i balanse med kroppen slik at du bedre kan kommunisere med hesten din og dermed lettere kan nå dine mål.
14:00 Ekvipasje nr 1
14:30 Ekvipasje nr 2
15:00 Ekvipasje nr 3
15:30 Ekvipasje nr 4
16:00 Ekvipasje nr 5
16:30 Ekvipasje nr 6
17:15 – 18:00 Avsluttende teori.

Hej Norge

Nu startar vi upp kurser i Logisk Ridning även för er Norrmän. Mer information kommer att komma på ert språk, Norska. Redan nu kan ni anmäla er till Grundkurs Ridning som startar 7 April. Väl mött.

Vill du anmäla dig till Grundkurs ridning så kan du göra det via paypal här nedan. Vill du hellre ha faktura så mailar du till blog@lindah.se . Det kommer att komma information om kursen på norska inom kort.

Nästa kursstart är 7 April.




Ridutbildning for ryttere som har tid til å lære å ri ordentlig